"Alle mennesker ønsker å bruke sine evner og sitt potensial.
Jeg elsker å undervise og å arbeide med barn og unge.
Jeg vil derfor bruke universitetsutdannelsen til å kvalifisere meg til å arbeide som lærer i høyere klasser".
Navn: Safiyong Touray (26)
Utdanning: Sutukoba Primary school,
St. Augustine’s Junior school,
St. Augustine’s Senior school,
Gambia College
Safiyong er en ambisiøs ung mann. Etter grunnutdanningen tok han lærerskolen og begynte i 2005 å arbeide ved Latrikunda Sabij Upper Basic School. Han underviser elever mellom 13 og 18 år. Safiyong har nå et sterkt ønske om å studere på universitetet. Han vil studere økonomi og administrasjon og starte på ”The Access Programme” som gjør det mulig for han å komme inn. I praksis betyr det fire års universitetsstudier.
Safiyong er en ildsjel. I tillegg til lærergjerningen er han trener for skolens håndballag, noe han sier han fremdeles vil ha tid til, selv om han kommer til å begynne på Universitetet. Han koordinerer også en gruppe av frivillige som engasjerer seg for å la elevene med jevne mellomrom komme seg ut av skolehverdagen og oppleve andre områder av landet.
– Du arbeider jo allerede som lærer, hvorfor ønsker du så sterkt å videreutdanne deg? spør jeg.
– Jeg vil utvikle meg, svarer Safiyoung. – Alle mennesker ønsker å bruke sine evner og sitt potensial. Jeg elsker å undervise og å arbeide med barn og unge. Jeg vil derfor bruke universitetsutdannelsen til å kvalifisere meg til å arbeide som lærer i høyere klasser. Læreryrket er utrolig viktig og det er vesentlig at lærerne får faglig påfyll slik at de hele tiden kan formidle kunnskap og forbli engasjerte. Jeg er også gift og har et ansvar for å forsørge familien.
Også Safiyong uttrykker stor glede overfor den hjelpen som kommer fra Risør og Norge.
– Jeg er veldig takknemlig overfor sponsorene sier han, og legger til at ved å hjelpe ett konkret menneske, hjelper man egentlig et helt land. – Hele Gambia blir hjulpet når mennesker får utdannelse, avslutter han.
Intervjuet av Lillian Hjorth, Menneskerettighetsakademiet, januar 2009
|