18. november valgte vi å forlate kalde Norge for å dra til varmere strøk på Afrikas vestkyst. Det var ikke en tradisjonell chartertur vi skulle ut på. De to ukene i Gambia gav ikke bare innblikk i kultur og historie, men også i hvordan utviklingsarbeid fungerer i praksis.
Det var en sammensatt gruppe på 19 personer som reiste fra Arlanda flyplass i slutten av november. Vi kom fra hele landet, den yngste var 15 år og den eldste 84 år. Noen hadde vært nede flere ganger før for å besøke fadderbarn, for andre var dette første møtet med Gambia.
Tilbakemeldingen som gikk igjen etter hjemkomsten, var at reisen hadde vært et minne for livet.
Tur med mening
Turen ble arrangert av Aktive Fredsreiser i samarbeid med Sutukobas Venner. Begge organisasjoner har gjennomført ulike prosjekter i Gambia, både individuelt og felles. All aktivitet baserer seg på Verdenserklæringen om Menneskerettigheter og FNs tusenårsmål.
Det er spesielt gjort en innsats innenfor distriktsutviklingsprogrammet i landsbyen Sutukoba og distriktet Wuli, ikke minst når det gjelder utdannelse. Sutukobas Venner formidler bidrag fra ulike faddere til elever på barneskolen, og helt opp til universitetsnivå. Aktive Fredsreiser støtter 180 fadderbarn.
Høydepunkt
Sutukoba og møtet mellom fadderbarn og faddere var et høydepunkt på turen. Det gjør inntrykk å møte barn man har sponset utdannelsen til, ikke minst fordi det blir så satt så pris på.
I løpet av dagene i landsbyen opplevde vi en kultur og en hverdag som var totalt annerledes enn det vi er vant til her hjemme; dusjen var en bøtte med vann, toalettet var et hull i bakken og overnattingen foregikk i leirhytter. Selv om man ikke hadde de fasilitetene man vanligvis har rundt seg, var ikke det noe vi tenkte så mye over. Den gleden og gjestfriheten som møtte oss var det som preget oppholdet. Ikke minst var det morsomt på kveldene med trommespill og dans.
Nesten hvert år har det blitt sendt ned fotballdrakter og fotballer til Sutukoba, derfor var det også naturlig at det ble arrangert fotballkamp under årets besøk. Fotballutstyret blir mottatt med stor glede hver gang. Fotball betyr mye for ungdom og barn i området, og er en viktig arena for brobygging og glede.
For noen år siden ble ”Helga Team” opprettet av lokalbefolkningen i Sutukoba, nå spiller to gutter fra dette laget på nasjonalt nivå.
Buss-stopp
Line Wormli var reiseleder og guidet oss gjennom to uker med inntrykk og opplevelser. Selv da bussen gikk i stykker på den ekstremt dårlige veien fra Sutukoba, ordnet Line opp. Bussturen tar vanligvis 12 timer, men denne gangen tok det over 20 timer pga tekniske problemer.
- I slike situasjoner må man holde humøret oppe. Selv om det kan være slitsomt, er det i forbindelse med slike hendelser at man opplever ting man husker, sier Line og forteller at på slutten av bussturen var alle ansiktene dekket av rød sand.
- Vi var nok et morsomt syn da vi kom ut av bilen den kvelden, sier Line og smiler.
Fadderbarn
Fadderbarn- ansvarlig Janet Arndt sørget sammen med Keth Alfredsen for at fadderbarna ble besøkt, og at det ble satt opp møter med studentene på kysten.
- Blant annet har to studenter nå fullført utdannelsen sin og fått jobb i regjeringen, sier Janet.
En av dem er arbeider nå i Departementet for høyere utdannelse.
- Jeg vil gjerne takke alle fadderne i Norge som bidrar til at barn og ungdom kan gå på skole, og dermed også bidrar til en positiv utvikling i landet, sa hun da vi besøkte henne på arbeidsplassen hennes.
Flere studenter som blir sponset ønsker selv å være en støtte for andre elever. Studenter fra Sutukoba som går på universitetet har opprettet en egen studentorganisasjon som tilbyr gratis veiledning og leksehjelp til andre elever som trenger det.
Ungt engasjement
Hannah Green Lundberg og Vivian Pedersen Skogeng, begge 15 år fra Risør, var med til Gambia som representanter fra Risør Ungdomsskole. I år samlet elevene fra 8. 9. og 10. trinn inn nesten 50.000 kroner til Sutukobas Venners fadderbarn-prosjekt.
- Det var spennende å se resultatet av skolens bidrag. Vi har sett at det nytter, og at det betyr mye for mange det vi samler inn, slår Vivian fast på flyplassen på vei hjem.
Risør ungdomsskole har i mange år, gjennom Sutukobas Venner, hjulpet barn med skolegang. Vivian og Hannah intervjuet flere studenter som har fått utdannelsen sin sponset av ungdomsskolen. Når de to jentene kommer tilbake til skolen i Risør skal de vise film og bilder til lærere og elever. De skal også fortelle om det de opplevde i løpet av de 14 dagene på reise.
- Jeg likte Sutukoba veldig godt, ikke minst den varme velkomsten vi fikk første dagen. Men det er vanskelig å si hva jeg likte best, hele turen var en opplevelse, sier Hannah
Livet på kysten
Gruppen tilbrakte også noen dager på kysten hvor man kunne velge mellom mange ulike utflukter og aktiviteter. Blant annet var båtturen til James Island en opplevelse. På 1600- og 1700 tallet var øya et sentrum for europeisk okkupasjons- og handelsvirksomhet, særlig slavehandel. Øya er i dag et minne om slavehandel og kolonitid og står på UNESCOS verdensarvliste.
Det var også mulig å besøke ”de hellige krokodillene” og nasjonalmuseet i Banjul. I tillegg lå hotellet ved en flott strand hvor vi kunne lade opp batteriene før hjemreise til et litt kaldere Norge.
Flere valgte å dra til de ulike markedene som ligger i og rundt Banjul. Det mest kjente er Albert Marked som sies å være Vest Afrikas største marked.
Fredshuset
Ved universitetet i hovedstaden Banjul bidrar Aktive Fredsreiser til oppbygging av et fredshus med rom og utstyr til dataundervisning og fredsstudier bygget på afrikanske tradisjoner. På slutten av turen møtte Helga Arntzen gruppen for å organisere brønnbygging, og følge opp ferdigstillingen av fredshuset. Målet nå er å kunne sikre den elektriske forsyningen til gjennom solcelle -teknologi fra Norge.
Bygget har blant annet blitt sponset gjennom salg av gavekort på mursteiner, som Risør Håndballklubb og flere har vært med å selge. I 2010 har elever som har reist på skoleturer med Aktive Fredsreiser støttet fredshuset gjennom å donere mynter de har til overs.
- Fredshuset og Sutukobas Venner hadde ikke vært mulig uten alle støttespillerne i Norge og Gambia. Jeg vil spesielt takke Dr. Momodou Jain som er rektor ved Universitetet i Gambia for hans formidable støtte, sier Helga.
|