KORTFATTET BAKGRUNNSINFORMASJON VEDR. VENNSKAPSARBEIDE
MED SUTUKOBA
1) I 1982 kom de 3 første svarte elever til Risør
ungdomsskole (alle 3 var fra Gambia), Norge hadde åpnet for
U-landsstudenter.
2) Jeg garanterte kr. 45000 for oppholdet fordi studentene skulle
utvises i løpet av 3 dager p.g.a. manglende oppholdstillatelse
i ferien. Saksbehandlingen viste seg etterpå å være
feil. Jeg hadde da 1/3 stilling på kontoret ved Risør
Yrkesskole og var formann i Risør Redd Barna, derfor var
det naturlig at jeg interesserte meg for denne saken.
3) En av studentene, Kemo Jabai, var fra Sutukoba. Jeg begynte
å sende tonnevis av innsamlede klær til Sutukoba (ennå
frisk i minne Amerika-pakkene vi fikk i Tyskland etter krigen).
Det ble en tur til Sutukoba for å se om hjelpen var riktig
og dessuten å besøke Kemos familie. Jeg var samboer
og forlovet med Kemo i 4 år.
4) Sutukoba er i Sahelområdet og sterkt preget av den 7årige
tørkekatastrofen. Ungdommene hadde flyttet fra landsbyen.
Det største ønske folket i landsbyen hadde var å
dyrke grønnsaker. Til dette trengtes det vann dvs. brønner.
Jeg var sjokkert over fattigdommen, vannmangelen og manglende lege.
Det var nesten ingen barn på skolen og skolen skulle nedlegges
(foreldrene var imot vestlig utdannelse)
5) Etter at jeg kom hjem til Norge solgte jeg alt jeg eide - møbler,
smykker, vev, frimerkesamling mm (huset hadde gjeld) og finansierte
de første bønnene til jorbruksprosjektet. Jeg satt
da som varamann i representantskapet i Redd Barna hvor også
Rolf Wergeland var. Rolf ga meg pengestøtte til hageprosjektet
og fikk Redd Barna til å gi en større engangssum for
hageprosjektet og andre prosjekter.
6) Jeg var også utenlandskontakt for Aust-Agder Husmorlag
og Risør husmorlag, et verv som jeg delte en tid med Ingunn
Bjørndal. Husmorlagene støttet aktivt opp om vennskapsarbeide.
7) I 1982 var landsbyen alvorlig splittet p.g.a. uenighet om hvem
som eide landet til et meget fruktbart landområdet ved elven
(nåværende risprosjekt) Uenigheten ble så stor,
at det var fysiske kamper og regjeringen måtte gå inn
å beslaglegge landet. Det var forbudt å dyrke landet
helt fra 1982 til i fjor, altså 14 år. I fjor fikk vi
endelig tillatelse til å bruke landet til hele landsbyens
beste til risprosjektet.
8) Ungdommen organiserte seg og dannet fotballaget Helga Team med
Mamadi Jabai som trener. Ungdommen ville spille på lag selv
om foreldrene var uenige. Dette var opptakten til vennskapsarbeide,
et arbeide på tvers av «Kalibo»ene og på
tvers av kranglingen om jordstykket og om synspunkter for eller
imot skolegang. - Helga Team ble sponset av Risør Fotballklubb
og Addidas og senere ble det gitt en vandrepokal fra Aust-Agder
idrettskrets. Akkurat nå spilles det igjen om denne pokalen
i Wuli distrikt.
9) Inspirasjonen fra Helga Team og kontakten med Norge førte
til at ungdommen vil organisere seg som en ungdomsorganisasjon som
hadde landsbyutvikling som sitt mål. Dette var vanskelig p.g.a.
at man i regjeringen var redd for politiske grupperinger. Vi klarte
til slutt å få registrert ungdomsorganisasjonen med
Mamadi Jabai i spissen. Det var et godt eksempel på vennskapsarbeide.
Med oss i ryggen var det lettere å bli registrert.
10) Alle prosjektene ble senere gjennomført av ungdomsorganisasjonen
i samarbeide med de enkelte komiteene.
11) All korrespondansen ble ført med ungdomsorganisasjonen
og kopi til komiteene og høvdingen eller med komiteene og
kopi til høvdingen og ungdomsorganisasjonen. En del korrespondanse
var også direkte til høvdingen. Vi hadde i begynnelsen
ikke kontakt med distriktschif noe som vi har rettet opp senere.
Ingen privatpersoner fikk støtt og det var heller ingen brevkontakt
med privatpersoner (anbefaling fra ungd.org.)
12) Alle prosjektene ble definert og gjennomført av landsbyen
selv. Vi har kun bidradd med midler som hovedsaklig gikk til kjøp
av sement. All kunnskapen til gjennomføringen av prosjektene
har ungdomsorganisasjonen selv skaffet seg, ved å skaffe seg
kontakter til fagfolk. Her var Mamadi en fantastisk organisator
med en stor pågangsmot. Skulle man taksere prosjektene, så
vil man antagelig finne ut at 2/3 deler av verdien av prosjektene
er skapt av landsbyen selv (dette gjelder ikke støtte skolegang,
det må måles på en annen måte). De eneste
prosjektene som er definert i Norge er Salmakerprosjektet , Helseprosjektet
og bilprosjekt.
13) Oversikt over prosjektene og støtte fra Norge er sendt
ut ved forrige innkalling.
14) Bakary Jabai som var en av de flinkeste elevene i Sutukoba
og fikk av landsbyen navnet «teacher» fikk sin utdannelse
med 3-årig handelsgymnas i Risør. Har hadde spesielt
gode karakterer i norsk. Harald Opsjøn var Bakarys lærer
og han roste veldig Bakarys innsats på skolen. Reisen, opphold,
folkehøyskole ble betalt av meg. Senere fikk Bakary lån
i Statens lånekasse. Han gikk på BI i Oslo men fullførte
ikke. I dag er Bakary kontaktperson og representant for Foreningen
Norden i Wuli.
15) Sutukobas venner ble startet i 1983 og i det første
styre satt bl.a. Kemo Jabai og Bakary Jabai.
16) Etter at Bakary var tilbake i Gambia, sto han uten jobb. Jeg
skaffet han jobb i Cysarda, en gambisk hjelpeorganisasjon som ville
bruke Bakarys kompetanse særlig i organiseringen i URD-området.
Jeg støttet denne organisasjonen ved å betale Bakarys
lønn. Jeg kjøpte også en motorsykkel til Bakary
(et behov som både Cysarda og Bakary la frem), slik at han
kunne besøke lansbyene i Wuli og dermed også hjelpe
oss i vår distriktsarbeide. Denne motorsykkelen fikk han aldri,
Cysarda beholdte den selv. Bakary fikk innblikk i en del forhold
i organisasjonen som han mente var ukorrekt og han sluttet i denne
jobben. Bakary sto igjen uten arbeide og uten lønn.
17) Jeg hadde da betalt lønn til Mamadi som koordinator
og til Bakary som ansatt i Cysarda.
18) Mamadi var også utsatt for bakvaskelser og sjalusi og
dette gikk sterkt ut over familien hans. Geir reiste da til Gambia
og bodde i landsbyen i 3 mnd. for å megle og for å få
en bedre innblikk i kulturen.
19) Mamadi kunne ikke gjøre godt nok rede for en del prosjekt-penger
og da særlig for kr. 15000 som Rolf Wergeland sendte med Mamadi
på hans besøk i Norge til landsbybutikk og det ble
mistanke om at pengene var underslått. Pengene ble aldri overlevert
til ungdomsorganisasjonen.
20) I forbindelse med Foreningen Nordens ønske om å
støtte prosjekter i Wuli distrikt ble det opprettet en distriktsorganisasjon.
Mamadi ble leder av distriktsorganisasjonen og distriktschif var
med som rådgiver. Organisasjonen VSO har arbeidet gjennom
denne distriktsorganisasjonen. Vi har ikke brukt organisasjonen
siden vi var redd for prosjektmidlene og det ser ut at det er kommet
bort noen midler for ferdigstillelse av en brønn. Det er
nå valgt en ny formann, Lami fra Briff. Distriktsorganisasjonen
representerer de 41 landsbyene i vennskapskjeden.
21) Det var uenighet i styre i Stukobas venner om Mamadis videre
rolle i vennskapsarbeide.Det var også stridigheter mellom
Mamadi og Bakary. Vi reiste til Skien til lederen av sykepleierskolen
som har konfliktløsning som sitt spesialområde og fikk
råd om å bruke Mamadis kapasitet til prosjektarbeide
og Bakarys kapasitet som regnskapsfører og pengeforvalter,
oversetter, kontaktperson mellom Norge og Sutukoba. Bakary kjente
jo til begge kulturene.
22) På et årsmøte ble jeg bedt av styre i Sutukobas
venner om å slutte å betale lønn til Bakary og
Mamadi. Det ble forventet gratis innsats i Gambia slik som her.
23) Bakary trengte en inntekt for å kunne bli i Sutukoba
og fikk da fra Risør ungd.skole, etter min anbefaling, tilbud
om å arbeide som lærer i Day-care senteret. Phoday Touray
hadde da sluttet som lærer. Phoday ble lønnet av Risør
ungd.skole. Lansbyen hadde da allerede selv i samarbeide med Bakary
utpekt en etterkommer til Phoday og det ble litt vanskeligheter
med å kutte ut denne personen til fordel for Bakary. Bakary
har nå igjen pekt denne mannen ut som sin medhjelper og det
er antagelig han som overtar Bakarys jobb i Day care senter nå.
24) Mamadi sluttet i vennskapsarbeide, han hadde ikke anledning
til å arbeide gratis, han hadde en stor familie å forsørge.
(Han fortalte meget rørt at han har fått en god jobb
i flyktningearbeide og denne jobben hadde han fått p.g.a.
den erfaringen han har fått gjennom vårt vennskapsarbeide.
) Bakary kunne fortsette i vennskapsarbeide p.g.a. at han hadde
lønnen i Day-care senteret
25) Vennskapsarbeide mellom Risør og Sutukoba er bygget
på likeverdighet, respekt og varighet. En god venn har man
for livet. En god venn kan man snakke med, kan man lytte til. Landsbyen
har selv definert sine prosjekter, de har selv gjennomført
de og de driver de selv etterpå. Denne prosessen har gitt
landsbyen erfaring og kompetanse som ble sett på som meget
verdifull. For oss var det veldig viktig å vise til den kraften
som ligger i et vennskapsarbeide.Vi har også bevisst fokusert
på betydningen av kultur og likeverdigheten av forskjellige
kulturer men allikeveld var det for begge parter vanskelig å
skjønne den så veldig forskjellige tankegangen som
ligger i våre forskjellige kulturer. Vi har også arbeidet
for at ungdommen trekker tilbake til landsbyen etter endt utdannelse,
dette arbeide burde forsterkes. Det har også vært forsøk
på å tegne utflyttere fra Sutukoba som medlemmer i ungdomsforeningen.
Disse er også ressurspersoner som kan tilføre landsbyen
verdifulle kunnskaper. Vi selv har også tegnet oss som medlemmer
i ungdomsorganisasjonen men ikke fulgt opp dette. Ved våre
offisielle besøk har vi hatt møter med de forskjellig
komiteene for å få informasjon ofte har dette gitt en
dypere innblikk i landsbyen og ført til engasjement.
Risør,3.6.1997
Helga Arntzen
Sutukobas venner ble startet i 1983 og det første styre
var:
Formann: Helga Arntzen
N estformann: Uwe Arntzen
K asserer: Kemo Jabai
S ekretær: Bakary Jabai
Medlem: Laila Arntzen
Den 20.8.1983 kom Bakary Jabai til Norge på invitasjon fra
Helga Arntzen og hun betalte skolegang på Risøy folkehøyskole.
Bakary gikk på Risør videregående skole og avsluttet
handelsgymnas med gode karakterer. Han har også vært
på BI i Oslo og fått støtte til det. Bakary gikk
i styre i Sutukobas venner som sekretær og han er i dag prosjektleder
i Sutukoba og Wuli. I dag er det Risør ungdomsskole og Risør
videregående skole som lønner Bakary som prosjektleder.
Sutukobas venner har siden 1982 frem til i dag engasjert seg i mange
store og små prosjekter.
Aktiviteten i Sutukoba og Risør var høy til tross
for til dels vanskelig kommunikasjon. Vi har i den tiden lært
mye av hverandre.
|
